Når kan en prisøkning faktisk føre til kostnadsbesparelser?
I tidligere perioder med inflasjon gratulerte mange innkjøpssjefer seg selv med å ha dempet prisøkningene når leverandører ønsket mer. Disse «besparelsene» ble sammenlignet med den generelle inflasjonsraten, og mange mottok bonuser for denne angivelig eksepsjonelle ytelsen.
Problemet var at mange av disse «besparelsene» var fullstendig fiktive. Det har alltid vært god innkjøpspraksis å ha en skikkelig oversikt over leverandørkostnadene. Dette lar kjøperen få et nullbasert bilde av leverandørens kostnader og fortjenestemarginer.
I dagens situasjon blir dette spesielt viktig ettersom mange leverandører søker prisøkninger basert på påstander om hvilken innvirkning inflasjonen har på forsyningskjeden deres. Disse kostnadene kan være relatert til drivstoff, frakt, råvarer eller flaskehalser. Men de kan også være midlertidige. Det er derfor konseptet med åpen prising ble så populært for flere tiår siden.
Dessverre har mange innkjøpssjefer aldri foretatt en skikkelig prisanalyse av leverandørenes priser, og har vært heldige de siste tiårene, da migrasjonen av produksjon til lavkostland gjorde sparing mye enklere. Alt tyder på at denne epoken er over, noe som betyr at innkjøpsavdelinger over hele verden må sørge for at de har gjort hjemmeleksen sin.
Vi kan forvente mange kamper mellom innkjøpsavdelingen, som skryter av de oppnådde besparelsene, og finansavdelingen, som vil lure på om de ser besparelsene i resultatregnskapet. Den gode nyheten er at data bør være redningen. Imidlertid må evnen til mange innkjøpsfunksjoner til å hente ut data fra leverandører og fakturaer oppgraderes betydelig.
Hvordan kan vi hjelpe deg?
I ERA Group har vi jobbet med mange store selskaper de siste månedene; hjulpet dem med å øke likviditeten og raskt frigjøre betydelige mengder arbeidskapital som tidligere var fanget i forsyningskjeden.
